Lær av dem. Å stoppe opp og se tilbake, er bedre å gjøre en gang for mye, enn én gang for lite. Å fortsette i samme tempo, generer bare mer av det samme. Så senk farten til du kjenner mer hva som skjer

Har fulgt nyhetsbrevene dine i et par år og fått mye utbytte av det. Gleder meg til hver gang det kommer nye. Jeg er inne i en periode hvor jeg prøver å få livet mitt “back on track”, eller det vil si jeg prøver å finne nye spor. Mine egne … for første gang :) Du skriver mye om å finne ut hva man elsker og å følge sine egne drømmer. Jeg leter og leter, men synes det er vanskelig å “finne meg sjæl” og hva det er jeg elsker. Livet ruller avgårde, uten at jeg finner muligheten til å hoppe av. Hvis du skal gi et tips, som selv for en fastkjørt, sliten mamma ville synes var overkommelig å begynne med, hva ville det være da? Synes det ville være flott å kunne leve etter dine metoder, men klarer ikke å helt se hvordan man kommer dit.

Å finne sitt eget spor, er noe av det viktigste et menneske kan gjøre, eller så er livet ganske bortkastet slik jeg ser det. DINE EGNE SPOR- viktig. ingenting er kjipere enn å finne ut av du har levd i andres fotspor/forventningsspor/foreldres spor mht. holdninger, hva du tør ikke tør, hvilken kjærlighet du har og tør å ha til deg selv og andre osv. Det er ekstremt lett å gå på automatgir og livet bare “ble slik” og kanskje man våknet opp en dag til sitt eget liv, og kanskje ikke. En oppvåkning trenger ofte de fleste, og det som vekker oss mennesker mest er: sykdom, nær død erfaringer, helsesvikt. Det koster ofte mer for folk å vekke seg selv før man blir vekket av livet på en brutal måte, men sånn er det nå engang. Vi er bygd for overlevelse og ikke et best mulig liv, så er man ikke svært bevisst seg selv og livet sitt, så overLEver man og kun det. Det er forskjell på å leve og overleve. Å leve krever ofte mot og at man tør møte sin redsel/angst. Overleve er mer å bli værende i noe helt til det blir helt for JÆVLIG, og først da… gjør man noe… kanskje. Du virker som en som vil leve mer og det vil jeg gratulere deg for. Bra for deg at du våkner nå. Heller nå enn senere. Når man våkner senere, er det ofte lite hyggelig å våkne opp, for da kommer alt på én gang og alt for en dag, og det kan rive en i filler. Derfor er det lurt å våkne og holde seg våken når man har våknet i livet. Det er lett å sovne igjen i sitt eget liv. Vær bevisst hvert eneste sekund hver eneste dag, for livet er dyrbart. 

Hva er det man elsker?: man elsker ofte å ha det godt, være tilstede, og for å gjøre det: kjenne seg selv nok til å kunne sørge for å gi seg det livet man kjenner man vil ha, og et liv som har tid nok og prioritet nok til å kjenne etter hva som egentlig er viktig. Egenkjærlighet og kjærlighet i praksis, og ikke bare i drømmen/håpet/illusjonen. Det handler om å gi seg selv dette, i god tid mens man ennå har sitt liv. Investerer man ikke for det og sår det som må til, så opplever man ikke det. Man kan ikke drømme om et epletre og lengte etter det for å få det. Man må kjøpe jord, frø og plante det og stelle det. Slik er det også med livet. Du får det du investerer i det. 

Du skriver at du leter og leter, og ønsker å finne deg sjæl. Mange gjør det. De fleste som leter leter ofte på feil sted. De leter der det er “trygt”. ref. historien om han som leter etter nøklene sine under en lyktestolpe og får en til å hjelpe seg. Etter lang tid, spør han som hjelper irritert: hvor var det du egentlig mistet nøklene dine? “Der borte” peker han som mistet nøklene sine. Men, det er jo langt unna her. Hvorfor leter du her da, under lyktestolpen? Han svarer: fordi, det er her det var lys. Vi mennesker leter ofte etter oss selv der det er trygt/lys/det vi kjenner, og da ender vi ofte opp med å aldri finne det vi leter etter, fordi vi leter på feil sted. JEg har selv gjort det i mitt liv, så jeg vet derfor hvor lett det er å lete seg bort fra seg selv. Hvor skal man så lete Bent? Forslag: start å lete ved å stoppe opp og kjenne etter: hvor går livet mitt om jeg fortsetter som før og fortsetter på den letingen jeg driver på nå. Antakelig blir man bare mer og mer forvirret, selv om intellektet liker letingen, for man er jo “produktiv” man “utvikler seg jo” osv. Det hjelper ikke: sjelen og hjerte står ofte tomhendt tilbake i all forvirringen og letingen. Defor: Stopp og lete og aksepter situasjonen. Eks: “ok, jeg er forvirret og roter meg bort” Kjenn på at det skjer og aksepter at slik er det. Først fra da av: kan du nærme deg å begynne å lete innover, for da får du beskjeder innenfra. Tør du da gjøre det som krever litt angst fra deg, så begynner du å reise innover, inn mot hjertet ditt (som for mange har vært neglisjert hele livet. Da begynner du å få nærmere kontakt med et kart som tar deg mer og mer i riktig retning, en retning og et spor som er ditt, som ER deg.  

 “Livet ruller avgårde, uten at jeg finner muligheten til å hoppe av” Det krever enormt mot det å hoppe av sin egen leting/flukt/livsløgn/illusjon. Derfor trenger vi mennesker ofte sykdom, nær død opplevelse, helsesvikt eller noe i den kategorien, FØR vi gjøre noe skikkelig med livet vårt. DA først, tør vi fordi vi føler vi må. MEN, det er ofte en dyr pris å måtte betale for å stoppe opp. Jeg anbefaler og snakker meg glovarm om at det er fullt mulig, å stoppe opp og starte sitt eget liv på egne premisser, allerede nå, i dette sekund. Det krever et valg, det krever en investering av mot, tid og ressurser, men heller det, enn at man betale ut av nesa og sjelen fordi man ikke tok seg tid til seg selv eller sitt eget liv. Det er i mine øyne en for dyr pris å betale i dette livet. Man har ikke tid til det slik jeg ser det. Livet er for kostbart til å ta lett på sitt eget liv, sin egen livskvalitet og sin egen tid her på jorda. Ille at vi nesten må dø først, før dette blir helt klart for oss mennesker.  

Et tips, som selv for en fastkjørt, sliten mamma ville synes var overkommelig å begynne med, hva ville det være da? Svar= aksept for dagens situasjon, aksept av deg selv slik du er akkurat nå, aksepter alt. Akseptér at du leter eventuelt leter deg ihjel, aksepter at du er fastkjørt, aksepter at du er sliten, aksepter alt som ER slik det er. Uten aksept, skapes ingen virkelig verdi eller forbedring. Uten aksept blir det kun mer leting/forvirring, og symptomløsninger. SÅ AKSEPT er gull. Aksept er det nærmeste du kan komme det å få kontakt med hjertet ditt. Det er det beste stedet å starte. UT ifra det, kan du mer og mer få tak i hva du elsker. (nb: aksept betyr ikke at du godtar at noe skal være slik til evig tid, men det betyr at du anerkjenner og tar inn virkeligheten sånn den er, ikke bedre og ikke verre) Aksept er kjærlighet. Gi det til deg selv, så vil det være det beste du kan gi og gjøre akkurat nå. Lurer du på noe mer, spør i vei. God klem fra Bent

Det er ikke sant alt du tenker. Mye av det er faktisk bare løgn. Eks. Det du tror du ikke kan, eller tror du ikke kan si………. er bare løgn. Du kan gjøre og si hva enn du vil. No excuse. Hvis du trenger et spark bak når du nøler på noe av dette: tenk på at du skal dø en dag og vet ikke helt når, så enten gjør du det nå eller så forblir det ugjort/ulevd. Du har ikke ett  sekund å miste av muligheter, opplevelser, sanne møter og sanne samtaler i livet.

Hvem du møter og tør møte på din selvutviklingsvei, avgjør hvor raskt du får det sånn du vil ha det. Tør du bare møte selvutviklingsbøker og foredrag, kan det ta lang tid. Du får ut ifra hva du tør. Tør= investerer ditt mot. 

Er du “heldig” å finne de menneskene og kildene, som du er trygg nok til å være ærlig med, vil dine handlinger blir fulgt opp og støttet. Du er gjerne så heldig som du tør å være. Tør du mye og tør å bli redd, engstelig og tør å kunne stole på andre, kan det være de ser dine blindsoner 40 år, før du selv ser dem.   

Med mennesker du kan være ærlig med, er det lettere å gå tvers gjennom hvert eneste problem uten å flykte. Du kan også gjøre dette på egenhånd, eneste da vet du ikke når du flykter. Det kan også være vanskelig på egenånd å følge den høyeste standarden din, for hva et best liv er og skal bli for deg. Har du jerndisiplin, kan du klare dette på egenhånd. Jerndisiplin kan også trenes opp, slik at du unngår å bli avhengig av noen for resten av livet.

Det er også et tegn på om hjelpen hjelper. Du skal kunne klare deg selv og leve ditt eget liv, uten hjelp en dag, så derfor er det viktig, at de som trener deg, har en slik verdi med seg i alt de gjør, eller så kan du bli livstidskunde og aldri utvikle deg til å bli sterk og selvstendig.   

Å få et best mulig liv, krever klarhet på hva man ønsker og voksenhet i form av å gå rett på det man egentlig trenger, ikke det man først og fremst “liker” av selvutivkling, eller synes er koselig eller spennende. Da kan det raskt være du leter på feil sted, og er det ingen som forteller deg dette, så er det sånn livet ditt ble. Sorry. Da kan du sitter der med alle bøkene dine og selvutvikle/selvutslette deg til evig tid. Det er delig å finne noen som har gått veien før deg, og vet hvor og hva du skal se etter og kjenne igjen. Det sparer deg for enormt mye tid, en livstid faktisk. 

Mitt tips: hvis du virkelig vil noe, sørg for å gå til de som sørger for at du får muligheten til å virkelig velge, om du skal få det sånn du vil eller ikke, og du får presentert dette valget i klartekst. Folk som har snudd sitt eget liv, er ofte gode på dette. Du trenger ikke 40 alternativer. Du trenger ett eller to, og så tørre å ta et valg.  

Jeg mediterer 15 min hver dag. Når: når jeg måtte få det til i løpet av en dag. Det er viktig at det blir HVER dag. Ingen skippertak.  

Hvordan: Sitter rolig med bena i kors, sitter på en pute slik jeg sitter behagelig, åpen munn, øynene lukket, hendene hvilende nedover der jeg har høyre hånd hvilende i venstre hånd. Lar tankene strømme som om jeg sitter og ser på en elv som renner nedover, lar bare alt fare nedover og aksepterer alt som kommer uansett hva det måtte være.

Er man interessert i å møte seg selv og skulle komme inn til kjernen av seg selv, er meditasjon et must, da hverdagssinnet er full av forstyrrelser/stress som tar en bort fra essensen av en selv.

Jeg tror det er nyttig å ha noen man gjør meditasjon sammen med, spesielt i begynnelsen, som man kan spørre/høre med hva som kan skje når man mediterer osv, for det kan komme opp alle mulige følelser. Illusjonen om at meditasjon bare er kos/fine tanker, sprekker ganske fort om man mediterer regelmessig. Når man mediterer stilner sinnet, og da kommer alt opp: gamle følelser, tilbakeholdte følelser, fortrengte opplevelser, masse som man ubevisst har gått rundt å bært på, som man ikke er bevisst på med sitt stressede sinn, før man blir det bevisst. Hva man kan møte skal man også være bevisst på om man skal meditere. At man plutselig kan kjenne på angst/sinne mens man mediterer, bør ikke komme som noen overraskelse.

Meditasjon anbefales på det sterkeste, i tillegg til å søke mer ro indre lykke i hverdagen. Rikdommen kommer innenfra tenker jeg, og med meditasjon, setter dette fart på rikdommen som bor i oss alle. Håper dette var svar du kan få nytte av. Hilsen Bent  

Mange stopper sine egne følelser med mat. Dette skjer ofte ubevisst.

Når man er følelsesmessig tilstoppa blir man oft feit/overvektig. dvs man spiser når man egentlig skal kjenne på og hjelpe følelsene ut og frem. Det skaper fedme og ekstra stress på kroppen. 

TEST: besvar disse spm. for deg selv 

Spiser du utenom vanlige mattider og utover det som er næringsriktig for deg?

Hvis ja,= stopper du dine følelser med mat, flykter fra dine følelser med mat. Bli bevisst din flukt!

Kjedsomhet, ensomhet er en følelse, derav trøstestpising. Mange føler de da må “kose seg” med å proppe seg med mat eller sukker. Det er lite kjærlighet i å gjøre det mot deg selv. I mangel av å vite hvordan man skal være kjærlig med sine følelser, spiser man dem “bort”/dynger dem med mat.   

Når spiser du deg bort fra deg selv og livet ditt? svar deg selv. 

Når du flykter fra dine følelser, spiser du dem ofte opp. Bli bevisst din flukt.

Når flykter du i mat og med mat? 

Del gjerne kommentarer

Dette er for enkelt, men allikevel så vanskelig for oss mennesker, at vi søker all annen strategi enn det enkle. For, dette blir for enkelt Bent.

Men………..denne formelen, skjærer inntil beinet av hvert eneste problem og unnskyldning og jug du måtte gi seg selv eller ha gitt deg selv. Denne formelen virker uansett hvor tett i huet du måtte være. (dvs. jeg har selv prøvd den….og den virker, så kan jeg få det til, kan du få det til). Spm. er om du tør å prøve den. Del gjerne din erfaring med den, så lar vi resultatene snakke for seg selv.  

1. Ta en beslutning

2. Ta action på beslutningen

3. Erfar resultatet av beslutningen

Denne kan virke i flere faser, på samme beslutning. Test den ut på ditt verst og mest vanskelige problem, så begynner du å skjønne den enorme kraften av den. Problemet for mange, er at de har så mye ubevisst angst, at de ikke tør å ta en beslutning, og derved heller ikke tør å gjøre noe med det de har bestemt. Da kan jeg fortelle følgende: DA vil du aldri få et best mulig liv.

Så det er prisen du betaler for din nøling og for å holde angsten din varm. Det er en for høy pris å betale. Får du ikke fart på dette, kontakt meg, for  da står du fast. Ingenting er verre enn å stå å spinne i eget liv, eller som jeg sier: “spinne i egen skit” Angst og redsel er som møkk på ruta. Du ser ikke helt klart deg selv eller dine muligheter og potensiale. Alle fortjener å se klart. STJERNEKLART

Klarer du å håndtere frustrasjon i stor skala og i liten skala, takler du det meste i livet og kan klare det meste.

Takle, håndtere, betyr IKKE å kun “holde ut”. Det er stagnasjon. Men, å gå inn i frustrasjonen, bli venn med den, bli oppmerksom på at den er der, akseptere den og så gå videre inn i det som er vanskelig/frustrerer deg mest, det er veien gjennom. For, orker du frustrasjonen og går gjennom, FÅR DU GEVINSTEN:

Hvordan du forholder deg til frustrasjon og hvordan du velger å forholde deg til det som gjør deg frustrert, avgjør om du lykkes med ting eller ikke (forhold, personlige utfordringer, prosjekter osv).

Det er vanskelig å lykkes uten frustrasjon, umulig vil jeg si. Frustrasjon er nødvendige passasje/skritt i ditt liv, om du skal leve et liv fullt ut du kan være stolt av og føle levd full ut, et liv du kjenner i hjertet at du lever og har levd. Uten frustrasjon, eller uten å gå gjennom frustrasjon, bli venn med frustrasjonen, blir livet ditt ganske smålig og smålevd. Da blir du ofte kun en dott. Hvor mye liv er det i en dott, selv om det er trygt å være dott.   

Et forhold som ikke har vært eller hatt frustrasjon i seg, har kanskje ikke så mye passsion eller står så veldig sterkt, om det skulle blåse kraftig eller oppleve noe vanskelig sammen.

En busineess som skal lykkes, avler frustrasjon på veien. Hvordan du velger å håndtere/takle frustrasjonen, avgjør graden av suksess. Det ene kommer ikke uten det andre. Her er ofte mange etablerere veldig blåøyd, og hiver ideen og konseptet sitt på sjøen, fordi de møter på en frustrasjon.   

Å få til noe viktig i ditt eget liv som krever alvorlige og viktige valg, er ofte nødt til å gå innom “frustrasjonskontoret” for at det skal bli bra. Det er en slags godkjenning og finspissing det å gå gjenn om det.  

Gir man seg eller gir opp fordi man er frustrert, lever man ofte bare halveis i sitt eget liv. Frustrasjon er en viktig og nødvendig læremester for å bli dyktigere, mer ansvarlig og mer tolerant overfor deg selv og alt du tar i.

Kutter man noe vekk fordi man blir frustrert av det, eller kaster det på havet, så kaster man ofte seg selv, mye selvutvikling, vekst og muligheter rett i dass.

Det er ikke lett å tenke slik om dette temaet, når man er så frustrert at man holder på å sprenges i filler. Da vil man ofte bare flykte, finne på noe annet. Bytte liv, bytte jobb, bytte partner, bytte familie, bytte hva enn det måtte være, drømme seg bort, spise seg bort, kjøpe seg bort, oppusse seg bort, underholde seg bort.

MEN, å bytte slik og flykte, tar bare deg vekk fra den veksten og den våkenheten du kan få av å jobbe deg gjennom din egen frustrasjon. Livet har fullt av frustrasjoner, så hvordan du takler det og lærer deg å takle det, jobbe seg gjennom det, er avgjørende for hvordan livet og livskvaliteten din blir.

Jobb deg gjennom din rustrasjon eller bli/forbli en dott. 

Tid har en tendens til å forsvinne. 17 mai 2011 er over for alltid. Det du ikke gjorde da, får du aldri gjort igjen på samme tidspunkt. Tiden går for oss alle, og derfor blir det ekstremt viktig hvordan man bruker sin tid i livet.

Hvsi du ønsker å oppnå noe, uansett hva, så må du investere tid og ressurser i det for at det skal bli noe, for at det skal betale seg/kaste av seg noe.

Som et eksempel.

Skal du bli slank/godt trent, må tid til kostholdsendring eller trening, eller en forandring i livet finne sted. Det blir vanskelig at det skal skje, om du hver dag spanderer 2 timer eller mer foran TV.

Men, tar du en time hver dag, eller 15 min hver dag til noe slikt, så over tid, så begynner det å skje noe med din kropp.

Svært mange orker ikke/vil ikke investere tiden eller ressursene som kreves. Da må man spørre seg: vil du det egentlig det du sier du vil?

Ofte er svaret nei, eller man vet ikke helt om det man ønsker seg, er det man faktisk vil. Da er det viktig å finne ut av nettopp det, og bruke den tiden det tar for å finne ut av det. Ellers så står det stille.

Ingenting kan vel være verre enn å komme til livets slutt og kjenne på at man aldri levde sitt liv, man bare “var der” passivt, innimellom all maten, underholdning, shopping, og sin egen søvn.  Hva er et liv for deg? Å leve for deg=?

Hilsen Bent

Alle skal vi dø. Dagens video gis oss noen tanker på veien, som gjør at vi kan utvide vårt syn på det å dø og hva forskere har funnet ut. Spennende eller skummelt? Jeg synes det er spennende. Dødskult….? æhhh..kanskje ikke helt, men: vi vet mye om fødsel/graviditet, så greit å få litt info om dette også.

Sitat hentet fra en oppegående person jeg kjenner:

If you`re not failing regularly, you`re definitely not making any progress”

Hilsen Bent Skaalerud